Domener gir internettet navn.
DNS gir dem adresse.
En rolig forklaring — på norsk — av hvorfor nybegynner.no betyr noe helt annet enn 185.138.171.22, og hvordan internettet holder orden på forskjellen.
Et domene er et navn — ikke en maskin.
Hver datamaskin på internettet har et tallbasert IP-nummer — noe sånt som 185.138.171.22. Det er vanskelig å huske. Et domene er et lesbart navn som peker på det nummeret: nybegynner.no.
Tenk på det som telefonkatalogen, fast-eiendom-registeret og skiltet på postkassen — alt i ett. Du eier (egentlig leier) retten til navnet, og bestemmer selv hvilke maskiner det skal peke på. Bytter du leverandør, tar du domenet med deg.
Domenet leses bakfra — fra høyre mot venstre. Helt til høyre ligger toppdomenet, deretter domenenavnet, og til venstre eventuelle subdomener.
Fire lag, fra rot til side.
Domener er hierarkiske. De leses fra høyre mot venstre — fra det mest generelle (roten på internettet) til det mest spesifikke (én konkret tjeneste).
Internettets telefonkatalog.
DNS (Domain Name System) er oversetteren mellom navn og tall. Når du skriver nybegynner.no i nettleseren, er det DNS som finner ut hvilken maskin det betyr. Uten DNS måtte du huske lange tallrekker for hver eneste nettside du besøker.
Et distribuert, globalt oppslagsverk.
DNS er ikke én stor database. Det er titusener av små, som jobber sammen. Hver domeneeier drifter sitt eget lille stykke — sonen for sitt domene — og internettet har et system for å finne riktig sone når du spør.
Resultatet er et system som ingen eier alene, som fungerer selv når store deler feiler, og som oppdateres nesten øyeblikkelig når du endrer noe.
Fra du trykker enter til siden vises.
DNS-oppslaget tar vanligvis 20–80 millisekunder — raskere enn du rekker å blunke. Men under den lille pausen skjer det seks steg, på tvers av flere maskiner i forskjellige deler av verden.
Seks typer du kommer til å møte.
I DNS-panelet hos leverandøren din legger du inn oppføringer — små rader som forteller internettet hvor ulike tjenester ligger. Her er de seks viktigste for et vanlig domene.
Registrar, registrerer — og navneserver.
Når du registrerer et domene er det flere aktører involvert. De har forskjellige roller, og det lønner seg å skjønne forskjellen — særlig når noe går galt.
Et kjapt tankebilde
Registraren er boligbyggelaget som selger deg leiligheten. Registryet er kommunen som fører det inn i matrikkelen. Navneserveren er adresselappen på inngangsdøra — den som forteller folk som kommer innom hvor du holder til.
Domenet ditt er identiteten din. Mist det, og du mister mye.
Domener angripes sjeldnere enn e-postkontoer, men når det først skjer er konsekvensene større: angriperen overtar ikke bare én konto — han overtar selve navnet du bruker til alt.
DNSSEC — en kryptografisk signatur på navnet ditt
DNSSEC (DNS Security Extensions) lar domeneeieren signere svarene sine kryptografisk. Spør noen «hva er IP-en til nybegynner.no?», får de ikke bare svaret — de får også et bevis på at svaret kommer fra deg og ikke er endret underveis.
Norid krever ikke DNSSEC for .no-domener, men anbefaler det — og de fleste norske leverandører slår det på med ett klikk.
Spesielt om .no-domener
Norge har et strengere regelverk for .no enn mange andre toppdomener. Det gjør at kvaliteten på .no-domener er høyere — og at det faktisk betyr noe når du ser en .no-adresse.
Du må ha et norsk organisasjonsnummer eller norsk fødselsnummer for å registrere .no. Privatpersoner kan ha inntil 5 domener, organisasjoner inntil 100. Uregistrerte mellommenn og spekulanter har begrenset rom.
- →NoridStatlig foretak i Trondheim, forvalter .no siden 1987. Drifter også .sj og .bv.
- →RegistrarerNorid selger ikke direkte. Du registrerer via en godkjent registrar, som Domeneshop, One.com eller IN Domains.
- →NavnepolicySpesifikke regler for navn — ikke alle ord er tillatt, og det finnes sperrer for misbruk og varemerke-konflikter.
- →Førstemann til møllaEllers er det registreringsrekkefølge som gjelder. Sjekk om navnet er ledig på domeneshop.no eller norid.no.
Fra navn-idé til ferdig domene.
Ni steg som tar deg fra et godt navn til et domene som både fungerer og er trygt. Det meste gjør registraren for deg — men det er lurt å vite hva som skjer bak kulissene.
-
01Velg et godt navnKort, enkelt å stave, uttale og huske. Vurder flere varianter og sjekk at det ikke krasjer med eksisterende varemerker.
-
02Sjekk om det er ledigBruk whois-søk hos en registrar. For .no krever Norid norsk org.nr. eller fødselsnummer.
-
03Velg en registrarDomeneshop, One.com og IN Domains er vanlige i Norge. Sammenlign pris, kontrollpanel, kundeservice og DNS-funksjoner.
-
04Registrer domenetOppgi kontaktinformasjon som faktisk virker — den blir sendt videre til Norid og brukt ved viktige varsler.
-
05Velg navneservereEnten registrarens egne, eller en ekstern som Cloudflare. Det er her DNS-oppføringene dine faktisk lever.
-
06Sett opp DNS-oppføringerA/AAAA for nettsiden, MX for e-post, TXT for SPF, DKIM, DMARC. Begynn minimalt og legg til etter hvert.
-
07Vent på at endringer sprer segDNS har «TTL» — tid før endringer slår inn overalt. Ofte minutter, iblant timer. Ikke bli stresset hvis det tar litt tid.
-
08Slå på DNSSEC og 2-faktorDNSSEC for å beskytte selve DNS-svarene, og to-faktor-autentisering på registrar-kontoen for å beskytte kontrollen over domenet.
-
09Slå på auto-fornyelseLar du det utløpe, kan det fanges av en spekulant på timer. Auto-fornyelse og oppdatert betalingsmetode er billig forsikring.
Klar for neste steg?
Når domenet er på plass, er e-post ofte det første du vil få til å fungere. Vår e-post-guide går gjennom MX, SPF, DKIM og DMARC i samme rolige tempo.