nybegynner.no/domener/
En guide fra nybegynner.no

Domener gir internettet navn.
DNS gir dem adresse.

En rolig forklaring — på norsk — av hvorfor nybegynner.no betyr noe helt annet enn 185.138.171.22, og hvordan internettet holder orden på forskjellen.

Se et DNS-oppslag skje → Registrer ditt første domene
≈ 370 milldomenenavn globalt
.no ≈ 830knorske domener hos Norid
≈ 40 mstypisk DNS-oppslag
01Hva et domene egentlig er

Et domene er et navn — ikke en maskin.

Hver datamaskin på internettet har et tallbasert IP-nummer — noe sånt som 185.138.171.22. Det er vanskelig å huske. Et domene er et lesbart navn som peker på det nummeret: nybegynner.no.

Tenk på det som telefonkatalogen, fast-eiendom-registeret og skiltet på postkassen — alt i ett. Du eier (egentlig leier) retten til navnet, og bestemmer selv hvilke maskiner det skal peke på. Bytter du leverandør, tar du domenet med deg.

epost.nybegynner.no

Domenet leses bakfra — fra høyre mot venstre. Helt til høyre ligger toppdomenet, deretter domenenavnet, og til venstre eventuelle subdomener.

02Anatomi — del for del

Fire lag, fra rot til side.

Domener er hierarkiske. De leses fra høyre mot venstre — fra det mest generelle (roten på internettet) til det mest spesifikke (én konkret tjeneste).

.
Rot
Det usynlige punktet ytterst til høyre. Alt starter her. 13 rot-servere verden over holder oversikt over hvor toppdomenene ligger.
.no · .com · .org
Toppdomene (TLD)
Landkode (ccTLD) eller generisk (gTLD). Hvert styres av en egen registerorganisasjon — .no styres av Norid i Trondheim.
nybegynner
Domenenavn
Navnet du selv velger og leier. Det er dette som gir identitet — til firmaet, nettsiden eller e-posten din.
www · epost · api
Subdomene
Underavdelinger du kan opprette selv under ditt eget domene, uten å registrere noe nytt.
03Hva DNS gjør

Internettets telefonkatalog.

DNS (Domain Name System) er oversetteren mellom navn og tall. Når du skriver nybegynner.no i nettleseren, er det DNS som finner ut hvilken maskin det betyr. Uten DNS måtte du huske lange tallrekker for hver eneste nettside du besøker.

Et distribuert, globalt oppslagsverk.

DNS er ikke én stor database. Det er titusener av små, som jobber sammen. Hver domeneeier drifter sitt eget lille stykke — sonen for sitt domene — og internettet har et system for å finne riktig sone når du spør.

Resultatet er et system som ingen eier alene, som fungerer selv når store deler feiler, og som oppdateres nesten øyeblikkelig når du endrer noe.

Telefonkatalogen, forenklet
nybegynner.no185.138.171.22
vg.no195.88.54.16
nav.no164.132.215.90
epost.nybegynner.no185.138.171.30
04Et oppslag, steg for steg

Fra du trykker enter til siden vises.

DNS-oppslaget tar vanligvis 20–80 millisekunder — raskere enn du rekker å blunke. Men under den lille pausen skjer det seks steg, på tvers av flere maskiner i forskjellige deler av verden.

05DNS-oppføringer

Seks typer du kommer til å møte.

I DNS-panelet hos leverandøren din legger du inn oppføringer — små rader som forteller internettet hvor ulike tjenester ligger. Her er de seks viktigste for et vanlig domene.

A
IPv4-adresse
nybegynner.no
185.138.171.22
Peker domenet til en IPv4-adresse — den gammeldagse formen for IP. Den vanligste oppføringen.
AAAA
IPv6-adresse
nybegynner.no
2a02:c0:1001::22
Samme som A, men for den nye IPv6-verdenen. De fleste moderne nettsteder har begge.
CNAME
Alias
www.nybegynner.no
→ nybegynner.no
Sier «dette navnet er egentlig et annet navn». Brukes mye for www, eller for å peke til en ekstern tjeneste som Shopify eller Squarespace.
MX
E-post-mottaker
nybegynner.no
10 mail.one.com
Hvem håndterer e-post for domenet ditt. Tallet først er prioritet — lavest først. Uten MX: ingen e-post.
TXT
Fritekst
nybegynner.no
"v=spf1 include:_spf…"
Tekst som andre tjenester kan lese. Brukes til SPF, DKIM, DMARC og verifisering — for eksempel Google eller Microsoft som vil bekrefte at du eier domenet.
NS
Navneserver
nybegynner.no
ns1.domeneshop.no
Hvem som svarer på alle de andre oppføringene for domenet. NS er selve overgangen fra TLD-en (.no) til din leverandør.
06Hvem gjør hva

Registrar, registrerer — og navneserver.

Når du registrerer et domene er det flere aktører involvert. De har forskjellige roller, og det lønner seg å skjønne forskjellen — særlig når noe går galt.

01
Registrar
Stedet du kjøper domenet. Domeneshop, One.com, GoDaddy, Namecheap. De tar imot pengene, sender skjema til Norid eller andre toppdomene-organisasjoner, og gir deg et kontrollpanel der du styrer domenet ditt.
Eksempel: domeneshop.no
02
Registry
Organisasjonen som eier hele toppdomenet. For .no er det Norid, et statlig foretak i Trondheim. De holder den autoritative lista over hvem som eier hva, og hvilke navneservere hvert domene bruker.
Eksempel: norid.no
03
Navneserver
Maskinene som svarer på spørsmål om domenet ditt — A-oppføringer, MX, TXT, alt sammen. Som regel drifter registraren disse for deg, men du kan også flytte til Cloudflare, AWS Route 53, eller sette opp dine egne.
Eksempel: ns1.domeneshop.no

Et kjapt tankebilde

Registraren er boligbyggelaget som selger deg leiligheten. Registryet er kommunen som fører det inn i matrikkelen. Navneserveren er adresselappen på inngangsdøra — den som forteller folk som kommer innom hvor du holder til.

07Sikkerhet og tillit

Domenet ditt er identiteten din. Mist det, og du mister mye.

Domener angripes sjeldnere enn e-postkontoer, men når det først skjer er konsekvensene større: angriperen overtar ikke bare én konto — han overtar selve navnet du bruker til alt.

Domenekapring
Angriperen får tilgang til registrar-kontoen din og flytter domenet bort. Ofte via phishing mot e-posten din. Derfor er e-post-sikkerheten din også domene-sikkerheten din.
DNS-forgiftning
Falske svar pumpes inn i DNS-systemet slik at besøkende sendes til feil server. Moderne løsninger som DNSSEC og DNS-over-HTTPS stopper det meste.
Typosquatting
Noen registrerer nybegynnner.no med tre n-er og lurer dine brukere dit. Forsvaret: registrer opplagte skrivefeil selv, og følg med på lignende domener.
Utløpt domene
Hvis abonnementet ikke fornyes, frigis domenet og kan kjøpes av andre. Hold kontaktadressen oppdatert, og vurder auto-fornyelse for kritiske domener.

DNSSEC — en kryptografisk signatur på navnet ditt

DNSSEC (DNS Security Extensions) lar domeneeieren signere svarene sine kryptografisk. Spør noen «hva er IP-en til nybegynner.no?», får de ikke bare svaret — de får også et bevis på at svaret kommer fra deg og ikke er endret underveis.

Norid krever ikke DNSSEC for .no-domener, men anbefaler det — og de fleste norske leverandører slår det på med ett klikk.

Spesielt om .no-domener

Norge har et strengere regelverk for .no enn mange andre toppdomener. Det gjør at kvaliteten på .no-domener er høyere — og at det faktisk betyr noe når du ser en .no-adresse.

Du må ha et norsk organisasjonsnummer eller norsk fødselsnummer for å registrere .no. Privatpersoner kan ha inntil 5 domener, organisasjoner inntil 100. Uregistrerte mellommenn og spekulanter har begrenset rom.

  1. →
    Norid
    Statlig foretak i Trondheim, forvalter .no siden 1987. Drifter også .sj og .bv.
  2. →
    Registrarer
    Norid selger ikke direkte. Du registrerer via en godkjent registrar, som Domeneshop, One.com eller IN Domains.
  3. →
    Navnepolicy
    Spesifikke regler for navn — ikke alle ord er tillatt, og det finnes sperrer for misbruk og varemerke-konflikter.
  4. →
    Førstemann til mølla
    Ellers er det registreringsrekkefølge som gjelder. Sjekk om navnet er ledig på domeneshop.no eller norid.no.
08Praktisk guide

Fra navn-idé til ferdig domene.

Ni steg som tar deg fra et godt navn til et domene som både fungerer og er trygt. Det meste gjør registraren for deg — men det er lurt å vite hva som skjer bak kulissene.

  1. 01
    Velg et godt navn
    Kort, enkelt å stave, uttale og huske. Vurder flere varianter og sjekk at det ikke krasjer med eksisterende varemerker.
  2. 02
    Sjekk om det er ledig
    Bruk whois-søk hos en registrar. For .no krever Norid norsk org.nr. eller fødselsnummer.
  3. 03
    Velg en registrar
    Domeneshop, One.com og IN Domains er vanlige i Norge. Sammenlign pris, kontrollpanel, kundeservice og DNS-funksjoner.
  4. 04
    Registrer domenet
    Oppgi kontaktinformasjon som faktisk virker — den blir sendt videre til Norid og brukt ved viktige varsler.
  5. 05
    Velg navneservere
    Enten registrarens egne, eller en ekstern som Cloudflare. Det er her DNS-oppføringene dine faktisk lever.
  6. 06
    Sett opp DNS-oppføringer
    A/AAAA for nettsiden, MX for e-post, TXT for SPF, DKIM, DMARC. Begynn minimalt og legg til etter hvert.
  7. 07
    Vent på at endringer sprer seg
    DNS har «TTL» — tid før endringer slår inn overalt. Ofte minutter, iblant timer. Ikke bli stresset hvis det tar litt tid.
  8. 08
    Slå på DNSSEC og 2-faktor
    DNSSEC for å beskytte selve DNS-svarene, og to-faktor-autentisering på registrar-kontoen for å beskytte kontrollen over domenet.
  9. 09
    Slå på auto-fornyelse
    Lar du det utløpe, kan det fanges av en spekulant på timer. Auto-fornyelse og oppdatert betalingsmetode er billig forsikring.

Klar for neste steg?

Når domenet er på plass, er e-post ofte det første du vil få til å fungere. Vår e-post-guide går gjennom MX, SPF, DKIM og DMARC i samme rolige tempo.

Les e-post-guiden → Til forsiden